Introduksjon til optiske fibre og kabler

En optisk fiber er en dielektrisk bølgeleder som overfører lysbølger. Den består av en filament som består av to konsentriske lag av gjennomsiktig dielektrisk materiale. Det mest brukte dielektriske materialet er kvartsglass (SiO2). Det indre dielektriske laget er kjent som "kjernen", og dets brytningsindeks er høyere enn det ytre dielektriske laget (kjent som "kledningen"). Brytningsindeksene til kjernen eller kledningen justeres ved å dope kvartsglasset med urenheter som germanium, fosfor, fluor eller bor. Optiske fibre som brukes til telekommunikasjon, sender primært nær-infrarødt lys innenfor bølgelengdeområdet 0,8 til 1,7 mikrometer. Kjernediameteren varierer avhengig av fibertype, typisk fra noen få mikrometer opp til 100 mikrometer, mens den ytre diameteren generelt er rundt 125 mikrometer. Fiberen er innkapslet i et ytre plastbelegg. En optisk kabel er konstruert ved å bunte en eller flere optiske fibre sammen, sammen med forsterkende og beskyttende elementer. Optiske kabler kan distribueres og brukes i en rekke miljøer. Produksjonsprosessen for optiske kabler er lik den for elektriske kabler.

Optiske fibre og kabler

Optisk fiberkommunikasjon utgjør en av de mest kritiske metodene for moderne informasjonsoverføring. Det gir en rekke fordeler, inkludert høy overføringskapasitet, lange reléavstander, forbedret sikkerhet, immunitet mot elektromagnetisk interferens og bevaring av kobberressurser.

Basert på markedsdata samlet inn gjennom langsiktig-sporing av den optiske fiber- og kabelindustrien, etablerer denne rapporten et analytisk rammeverk som undersøker sektoren fra et omfattende, bransjeomfattende-perspektiv. Rapporten analyserer først og fremst den nåværende utviklingstilstanden og fremtidsutsiktene for Kinas optiske fiber- og kabelindustri, bransjens konkurranselandskap og markedskonsentrasjonsnivåer, og den nåværende teknologiske statusen til sektoren.